Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.
Religionens dimensjoner:
- Den rituelle dimensjonen
- Opplevelsesdimensjonen
- Den materielle og estetiske dimensjonen
- Fortellingsdimensjonen
- Læredimensjonen
- Den etiske dimensjonen
- Den sosiale dimensjonen
Jeg har valgt å vurdere buddhismen og hinduismen.
Den rituelle dimensjonen:
Religiøse handlinger, riter. Summen av riter innenfor en religion blir kalt kult som er den praktiske utøvelsen av religionen. Dette innebærer blant annet: bønn, ofring, pilegrimsreise, skriftlesning, meditasjon, dans og flere.
Buddhistene praktiserer her mest meditasjon, gjerne foran en statue av Buddha.
Hinduismen ber mye, ofte hjemme. De har også mange høytider som er en viktig del av den rituelle dimensjonen.
Opplevelsesdimensjonen:
De religiøse følelsene og erfaringene som man danner seg ved ritene. Religiøse erfaringer er den mystiske opplevelsen, de som søker bort fra den ytre virkeligheten for å oppnå enhet med det hellige.
Her følger buddhistene Buddha’s 4 edle sannheter; opplevelsen av utilfredshet som følge av begjær og tilfredshet uten begjær. For å komme hit må man følge den åttedelte vei; Rett innsikt, rett moral og rett meditasjon.
Hinduene er også glade i å meditere og bli ”en” med guddommen.
Den materielle og estetiske dimensjonen:
En konkret dimensjon som er lett tilgjengelig fordi vi kan ta og føle på den.
Buddhismen bruker statuer av Buddha og templer hvor en statue av Buddha står i midten.
Hinduene bygger helst templene av stein, fordi det symboliserer fjell, noe som henger sammen med de mange gudene som bor på fjell. Templene skal være som slott hvor gudene bor som konger og dronninger. Templene har 4 sidebygninger som symboliserer armer og bein.
Fortellingsdimensjonen:
Her finner man de religiøse fortellingene og tekstene innenfor religionen.
Buddha’s liv og lære er viktige temaer for buddhistene og det er dette de lever etter. Deres hellige skrifter ”Tripitaka” er skrevet av 500 munker som gikk igjennom Buddhas lære for å huske den riktig og tolke den likt.
Hinduistene følger vedalitteraturen som forteller om ulike guder og deres bakgrunn. I alt er 3306 guder nevnt i vedalitteraturen.
Læredimensjonen:
Her finner man læren om religionen, blant annet ulike oppfatninger av gud. Alle religioner har også svar på de grunnleggende livsspørsmålene, som betyr at religionen er et livssyn.
Buddhistene mener at gudene ikke er så viktige for å oppnå frelse. Frelse oppnås gjennom gode gjerninger slik at man blir kvitt begjæret.
Hinduistene har et dualistisk verdenssyn og mener at kroppen er forgjengelig og dermed står i motsetning til den guddommelige verdenssjelen Brahman som er evig og uforanderlig. Det samme gjelder menneskesynet deres.
Den etiske dimensjonen:
Den etiske dimensjonen omfatter læren om moralen(etikk). Religionen innvirker på hva som er riktig og viktig i livet og konkrete moralregler.
Også her kommer Buddhas fire edle sannheter til syne, spesielt sannheten om den åttedelte vei (veien til frelse).
Hinduismen har felles etikk for alle pluss noen ekstra punkter etter hvilken kaste man er i.
Den sosiale dimensjonen:
Det religiøse fellesskapet alle innenfor en religion er med i.
I buddhismen deles folket i 2 kategorier; lekfolk og ordinerte.
Hinduistene har et kastesystem som binder dem sammen ved ekteskap og fellesskap.
mandag 25. mai 2009
Oppgave 4
Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse
Det finnes mange former for islam. Hovedretningene er sunni og sjia. Innen disse to finnes sufismen som legger vekten på den indre fromheten og de indre opplevelsene. Grunnen til denne splittelsen som skapte sunni og sjia er spørsmålet om hvem som skulle ta over som leder etter Muhammed. Hvem skulle være leder for de troende og hvem som kunne være kandidat. Altså rent familiært, mens sunni går for den mest egnede kandidaten.
Sjia
Sjia fant sine ledere blant Muhammeds etterfølgere (arv, familie) og byttet ut kalif-tittelen med imam som betyr leder. Det er et viktig poeng at imam ikke er det samme som en profet. Sjia har også sine egne høytider, den viktigste er Ashura som de feirer til minne om imamen Hussains død i slaget ved Karbala. Sjia er også splittet i flere retninger, dette fordi folk var uenige om hvem som var den rettmessige imamen. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger og det skapte dermed uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje. Hovedretningen innen sjia kalles ”tolver-retningen”, disse tror at det var til sammen 12 imamer.
”Sjuer-retningen” er en annen vri, her er spørsmålet hvem som var den sjuende imamen, de holder på Ismail og kalles derfor også ismaili.
Sunni
Om lag 85% av muslimene hører til sunni, den er ikke videre delt mye på grunn av dens metode å utforme islams lære. De bestemmer læren og lovregler ut i fra 4 kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. I prioritert rekkefølge slik som de ble skrevet. Det utviklet seg fire ulike lovskoler innen sunnittisk islam. Alle arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske lov, Sharia. Lovskolene er oftest enige og anerkjenner hverandre.
Sufisme
Sufiene er de som mener at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og la vekten på opplevelsesdimensjonen. Her mediterer de for å komme i direkte kontakt med Allah, i startfasen ble de sett på som blasfemikere fordi de visket ut grensene mellom Allah og menneskene. Sufisme ble mer akseptert etter al-Ghazali’s verk som beskriver forholdet mellom sufismen og læren og pliktene.
Det finnes mange former for islam. Hovedretningene er sunni og sjia. Innen disse to finnes sufismen som legger vekten på den indre fromheten og de indre opplevelsene. Grunnen til denne splittelsen som skapte sunni og sjia er spørsmålet om hvem som skulle ta over som leder etter Muhammed. Hvem skulle være leder for de troende og hvem som kunne være kandidat. Altså rent familiært, mens sunni går for den mest egnede kandidaten.
Sjia
Sjia fant sine ledere blant Muhammeds etterfølgere (arv, familie) og byttet ut kalif-tittelen med imam som betyr leder. Det er et viktig poeng at imam ikke er det samme som en profet. Sjia har også sine egne høytider, den viktigste er Ashura som de feirer til minne om imamen Hussains død i slaget ved Karbala. Sjia er også splittet i flere retninger, dette fordi folk var uenige om hvem som var den rettmessige imamen. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger og det skapte dermed uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje. Hovedretningen innen sjia kalles ”tolver-retningen”, disse tror at det var til sammen 12 imamer.
”Sjuer-retningen” er en annen vri, her er spørsmålet hvem som var den sjuende imamen, de holder på Ismail og kalles derfor også ismaili.
Sunni
Om lag 85% av muslimene hører til sunni, den er ikke videre delt mye på grunn av dens metode å utforme islams lære. De bestemmer læren og lovregler ut i fra 4 kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. I prioritert rekkefølge slik som de ble skrevet. Det utviklet seg fire ulike lovskoler innen sunnittisk islam. Alle arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske lov, Sharia. Lovskolene er oftest enige og anerkjenner hverandre.
Sufisme
Sufiene er de som mener at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og la vekten på opplevelsesdimensjonen. Her mediterer de for å komme i direkte kontakt med Allah, i startfasen ble de sett på som blasfemikere fordi de visket ut grensene mellom Allah og menneskene. Sufisme ble mer akseptert etter al-Ghazali’s verk som beskriver forholdet mellom sufismen og læren og pliktene.
søndag 24. mai 2009
Oppgave 6
Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.
Begge disse to er profeter for deres guder, altså forkynner budskapet. Jesus er kristendommens profet under Gud mens Muhammed er Islams profet under Allah. Jesus var mer en levende gjengivelse av Gud som kunne utføre mirakler, slik som å stå opp fra døden, gjøre vann til vin osv. Dette kan man se på som guddommelige egenskaper, noe Muhammed ikke hadde. Når man skal døpes i kristendommen så blir man døpt i Gud, Jesus og den Hellige Ånds navn, Muhammed er ikke på noen måte sett på som en ”gud” i Islam. Muhammed forkynnet engelen Gabriel’s ord om den ene gud; Allah som alle måtte underkaste seg. Tidsregningen i de respektive religioner er fra da Jesus ble født i kristendommen og fra da Muhammed flyktet fra Mekka i Islam. Muhammed flyttet altså til Medina fordi folk ikke likte hans forkynnelser i Mekka. I denne byen fortsatte han å forkynne og ble lederen. Det ble stridigheter mellom Mekka og Medina og Muhammed erobret Mekka og tilbød amnesti til de som ikke motsatte seg. Han kastet ut alle statuer av andre guder som var i Kaba, for det skulle nå være for den ene gud Allah alene. Jesus holdt ikke på med slik ledelse, han var mer folkekjær og gjenkjennelig som et vanlig menneske, men med guddommelige egenskaper. Begge religionene har en Gud, Islam har Allah mens kristendommen har den treenige Gud; Gud er faderen, sønnen(Jesus) og den hellige ånd. Faderen skapte himmel og jord, sønnen (jesus) er den som møter mennesket i person og den hellige ånd er den som skaper tro.
Akkurat som Muhammed fikk sin åpenbaring på fjellet av engelen Gabriel fikk de kristne sin åpenbaring gjennom personen Jesus fra Nasaret.
Alt i alt vil jeg si de har en meget forskjellig rolle. Likheten er nok deres respekt innenfor religionene og det faktum at de forkynnet sine guders budskap. Jesus var en gjengivelse av Gud, med egenskaper som bare guder har/hadde mens Muhammed er en ordinær person som har fått en åpenbaring fra engelen Gabriel og dermed fikk tilhengere og dertil makt. I dag er det jo også slik at man ikke skal avbilde profeten Muhammed, mens vi i kristendommen ofte ser bilder av Jesus. Dette blir tolket som en hyllest til frelseren, mens Muhammed ikke skal avbildes. Det blir motsetninger;
Jesus : Kjærlighet, gud, guddommelige egenskaper.
Muhammed : Vold, Erobringer, ordinær person
Begge disse to er profeter for deres guder, altså forkynner budskapet. Jesus er kristendommens profet under Gud mens Muhammed er Islams profet under Allah. Jesus var mer en levende gjengivelse av Gud som kunne utføre mirakler, slik som å stå opp fra døden, gjøre vann til vin osv. Dette kan man se på som guddommelige egenskaper, noe Muhammed ikke hadde. Når man skal døpes i kristendommen så blir man døpt i Gud, Jesus og den Hellige Ånds navn, Muhammed er ikke på noen måte sett på som en ”gud” i Islam. Muhammed forkynnet engelen Gabriel’s ord om den ene gud; Allah som alle måtte underkaste seg. Tidsregningen i de respektive religioner er fra da Jesus ble født i kristendommen og fra da Muhammed flyktet fra Mekka i Islam. Muhammed flyttet altså til Medina fordi folk ikke likte hans forkynnelser i Mekka. I denne byen fortsatte han å forkynne og ble lederen. Det ble stridigheter mellom Mekka og Medina og Muhammed erobret Mekka og tilbød amnesti til de som ikke motsatte seg. Han kastet ut alle statuer av andre guder som var i Kaba, for det skulle nå være for den ene gud Allah alene. Jesus holdt ikke på med slik ledelse, han var mer folkekjær og gjenkjennelig som et vanlig menneske, men med guddommelige egenskaper. Begge religionene har en Gud, Islam har Allah mens kristendommen har den treenige Gud; Gud er faderen, sønnen(Jesus) og den hellige ånd. Faderen skapte himmel og jord, sønnen (jesus) er den som møter mennesket i person og den hellige ånd er den som skaper tro.
Akkurat som Muhammed fikk sin åpenbaring på fjellet av engelen Gabriel fikk de kristne sin åpenbaring gjennom personen Jesus fra Nasaret.
Alt i alt vil jeg si de har en meget forskjellig rolle. Likheten er nok deres respekt innenfor religionene og det faktum at de forkynnet sine guders budskap. Jesus var en gjengivelse av Gud, med egenskaper som bare guder har/hadde mens Muhammed er en ordinær person som har fått en åpenbaring fra engelen Gabriel og dermed fikk tilhengere og dertil makt. I dag er det jo også slik at man ikke skal avbilde profeten Muhammed, mens vi i kristendommen ofte ser bilder av Jesus. Dette blir tolket som en hyllest til frelseren, mens Muhammed ikke skal avbildes. Det blir motsetninger;
Jesus : Kjærlighet, gud, guddommelige egenskaper.
Muhammed : Vold, Erobringer, ordinær person
Oppgave 5
Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på.
Bibelen er delt i to deler, det gamle testamentet(GT) og det nye testamentet(NT).
GT er muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra 900-400 f.Kr. NT er muntlige beretninger om Jesus og de første kristne og er hentet fra 50-100 e.Kr.
GT ble skrevet på Hebraisk og deles i 4 grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene.
Kristendommens bakgrunn kommer fra disse tekstene, men GT er ikke anerkjent dersom det ikke blir bekreftet i NT. NT er skrevet på gresk og er også delt i 4 deler; evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Forskjellen mellom testamentene er at kirken anerkjenner det nye testamentet mens svært lite av GT er anerkjent av kirken. Videre er NT om de første kristnes historier mens GT er om jødene.
Kirken hevder at bibelen er guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på?
Når man er kristen har man sagt trosbekjennelsen og tar Guds ord for godt, bibelen er som sagt guds ord i følge kirken. Dermed er man indirekte troende til hele bibelen er riktig, selv om det motsatte blir bevist av vitenskapen. Hele kristendommen bygger på tro, ikke vitenskap og det er også spørsmålet om at bibelen er guds ord. Bibelen ble skrevet på et tidspunkt hvor boktrykkerkunsten var et fjernt begrep og dermed ble den skrevet manuelt av de få skrivekyndige på denne tiden. Det kan ha oppstått misforståelser og feiltolkninger som da er blitt stående i den bibelen vi har i dag. Ingen kan være sikre på om bibelen virkelig er Guds ord, men da kommer vi tilbake til denne troen. Man må rett og slett tro for vitenskapen kan ikke svare på om bibelen virkelig er guds ord, det er umulig.
Bibelen er delt i to deler, det gamle testamentet(GT) og det nye testamentet(NT).
GT er muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra 900-400 f.Kr. NT er muntlige beretninger om Jesus og de første kristne og er hentet fra 50-100 e.Kr.
GT ble skrevet på Hebraisk og deles i 4 grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene.
Kristendommens bakgrunn kommer fra disse tekstene, men GT er ikke anerkjent dersom det ikke blir bekreftet i NT. NT er skrevet på gresk og er også delt i 4 deler; evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Forskjellen mellom testamentene er at kirken anerkjenner det nye testamentet mens svært lite av GT er anerkjent av kirken. Videre er NT om de første kristnes historier mens GT er om jødene.
Kirken hevder at bibelen er guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på?
Når man er kristen har man sagt trosbekjennelsen og tar Guds ord for godt, bibelen er som sagt guds ord i følge kirken. Dermed er man indirekte troende til hele bibelen er riktig, selv om det motsatte blir bevist av vitenskapen. Hele kristendommen bygger på tro, ikke vitenskap og det er også spørsmålet om at bibelen er guds ord. Bibelen ble skrevet på et tidspunkt hvor boktrykkerkunsten var et fjernt begrep og dermed ble den skrevet manuelt av de få skrivekyndige på denne tiden. Det kan ha oppstått misforståelser og feiltolkninger som da er blitt stående i den bibelen vi har i dag. Ingen kan være sikre på om bibelen virkelig er Guds ord, men da kommer vi tilbake til denne troen. Man må rett og slett tro for vitenskapen kan ikke svare på om bibelen virkelig er guds ord, det er umulig.
onsdag 11. mars 2009
Oppgave 2
Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på."
Etter min mening vil jeg si; ja det er en religiøs lengsel. I hvertfall etter måten jeg har forstått det med alle de forskjellige dimensjonene som det finnes i diverse religioner. I dagens samfunn er det langt flere ikke-religiøse enn før i tiden. Jeg kan for jo ta meg selv om eksempel, jeg er døpt og konfirmert kirkelig men går aldri i kirken på søndager og rister heller på hodet av mange av de rare historiene jeg har hørt og lest via skolen, hvor vi måtte lese litt i bibelen og gå i kirken før jul og påske. Dette fører til en mangel på å leve seg inn i en annen verden for mange som ikke synes det er nok med denne ene tilværelsen, de trenger seg inn i den spirituelle dimensjonen. Man har jo nå både på film og i dataspill helter som mange lever seg inn i og forguder.
Man kan for eksempel leve opp til en favoritt skuespiller eller figur i litteratur eller spill som en Gud. Dette innebærer at man bruker teknologien som sin religion, for å oppleve det manglende, en fantasiverden man bare kan forestille seg gjennom slikt. Dette skaper en variasjon i hverdagen (flerdimensjonelt)samtidig som det gir en tilfredsstillelse av å føle man liker det man ser/leser/gjør. Før i tiden, gikk man til kirken for å få høre om hva som har skjedd før i tiden og hvilke personer som da var høytstående og betydningsfulle, nå leser man om det i bøker og ser på film fra tidligere år.
Kanskje man kan trekke en konklusjon av dette og si at teknologien stjeler kirkens oppslutning blant de religiøse? Film/data/bøker blir nesten brukt som en religion nå til dags i stedet for kirken.
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på."
Etter min mening vil jeg si; ja det er en religiøs lengsel. I hvertfall etter måten jeg har forstått det med alle de forskjellige dimensjonene som det finnes i diverse religioner. I dagens samfunn er det langt flere ikke-religiøse enn før i tiden. Jeg kan for jo ta meg selv om eksempel, jeg er døpt og konfirmert kirkelig men går aldri i kirken på søndager og rister heller på hodet av mange av de rare historiene jeg har hørt og lest via skolen, hvor vi måtte lese litt i bibelen og gå i kirken før jul og påske. Dette fører til en mangel på å leve seg inn i en annen verden for mange som ikke synes det er nok med denne ene tilværelsen, de trenger seg inn i den spirituelle dimensjonen. Man har jo nå både på film og i dataspill helter som mange lever seg inn i og forguder.
Man kan for eksempel leve opp til en favoritt skuespiller eller figur i litteratur eller spill som en Gud. Dette innebærer at man bruker teknologien som sin religion, for å oppleve det manglende, en fantasiverden man bare kan forestille seg gjennom slikt. Dette skaper en variasjon i hverdagen (flerdimensjonelt)samtidig som det gir en tilfredsstillelse av å føle man liker det man ser/leser/gjør. Før i tiden, gikk man til kirken for å få høre om hva som har skjedd før i tiden og hvilke personer som da var høytstående og betydningsfulle, nå leser man om det i bøker og ser på film fra tidligere år.
Kanskje man kan trekke en konklusjon av dette og si at teknologien stjeler kirkens oppslutning blant de religiøse? Film/data/bøker blir nesten brukt som en religion nå til dags i stedet for kirken.
1) Tolkning av religiøs tekst
Jeg valgte teksten om åpningsbønnen i Islam (al-Fatiha side 111), fordi denne virker kompakt og interessant og greit budskap.
Teksten hører hjemme i Islam og den har en sentral rolle i religionen. Islamistene ber 5 ganger om dagen og åpningsbønnen inngår. Teksten er en lovprisning til den ene gud, Allah. Hvem som har skrevet teksten og når er ikke oppgitt, men jeg vil tro den ble nedskrevet for lenge siden av en av Allahs talerør. Teksten gjenspeiler det Islamske samfunn gjennom den respekt de har for sin ene gud og de fleste bønner er preget av lovprisning til Gud. Denne teksten kan plasseres i den litterære sjangeren dikt og står i sammenheng med Koranen's første sure (kapittel). Teksten er ganske kaotisk komponert, men får med ordvalg og kommategn lagt stor vekt på respekten overfor Allah.
De sentrale elementene i teksten er jo ganske opplagt Allah, som skal lede folket på den rette vei.
Kort sagt er meningen med teksten å lovprise Allah som skaperen og dommeren. Jeg tror ikke denne teksten tolkes noe forskjellig i dag enn hva den ble tolket som før i tiden, budskapet er ikke til å misse og har forblitt det samme siden den gang.
Tolkning av et religiøst bilde
Disputasjonen om det hellige sakramentet side 269, jeg valgte dette fordi jeg synes det representerer kristendommen og er et fint bilde.
Bildet hører hjemme i kristendommen, befinner seg i det apostoliske palasset i Vatikanet i Roma og er laget av Raffaello Santi(Rafael) på 1500 tallet, ca 1510.
Bildet ble laget som dekorasjon i det apostoliske palasset i Vatikanet, det er et veggmaleri og brukes fortsatt som dette i dag.
Bildet forestiller 3 ”etasjer” med forskjellig bakgrunnsfarge, på bunnen er normale mennesker, teologer, filosofer, nattverdbord. I andre ”etasje” har vi Jesus og hans disipler. I tredje ”etasje” er gud, skyene og englene. Vi går fra bakkenivå til himmelen i dette bildet. Bildet skal forestille Gud på toppen, med Jesus under seg, ved siden av Jesus er hans disipler og under dette er ola nordmann. Hele bildet er på en måte et symbol, på den kristne lære. Hvor vi ordinære ser opp til Jesus og Gud. Bildet er 3-delt som ”nivå” av hellighet. Blikkfanget er sentralisert, Jesus, Gud og ”tronen” Jesus sitter på fanger blikket.
Det er i hovedsak brukt lyse farger i bildet, muligens for å få frem det positive og glade budskap om kristendommen.
Tittelen forteller mest om den nedre delen av bildet og holder fokus der. Det er de ordinære som diskuterer den kristne lære. Bildet spiller ikke på religiøse tekster eller fortellinger, det er mer praktisk. Indirekte kan man kanskje si bildet spiller på religiøse tekster (bibelen) med de forskjellige symbolene; engler, disipler, Gud, Jesus og Alteret.
Samlet sett er budskapet i bildet kristendommens rangstige, hvor de ordinære er på bakkenivå, Jesus i midten og Gud i himmelen. Jeg tror bildet er laget som en lovprisning av Gud som dekorasjon i palasset.
Jeg fant dessverre ingen kopi av bildet på nettet.
Teksten hører hjemme i Islam og den har en sentral rolle i religionen. Islamistene ber 5 ganger om dagen og åpningsbønnen inngår. Teksten er en lovprisning til den ene gud, Allah. Hvem som har skrevet teksten og når er ikke oppgitt, men jeg vil tro den ble nedskrevet for lenge siden av en av Allahs talerør. Teksten gjenspeiler det Islamske samfunn gjennom den respekt de har for sin ene gud og de fleste bønner er preget av lovprisning til Gud. Denne teksten kan plasseres i den litterære sjangeren dikt og står i sammenheng med Koranen's første sure (kapittel). Teksten er ganske kaotisk komponert, men får med ordvalg og kommategn lagt stor vekt på respekten overfor Allah.
De sentrale elementene i teksten er jo ganske opplagt Allah, som skal lede folket på den rette vei.
Kort sagt er meningen med teksten å lovprise Allah som skaperen og dommeren. Jeg tror ikke denne teksten tolkes noe forskjellig i dag enn hva den ble tolket som før i tiden, budskapet er ikke til å misse og har forblitt det samme siden den gang.
Tolkning av et religiøst bilde
Disputasjonen om det hellige sakramentet side 269, jeg valgte dette fordi jeg synes det representerer kristendommen og er et fint bilde.
Bildet hører hjemme i kristendommen, befinner seg i det apostoliske palasset i Vatikanet i Roma og er laget av Raffaello Santi(Rafael) på 1500 tallet, ca 1510.
Bildet ble laget som dekorasjon i det apostoliske palasset i Vatikanet, det er et veggmaleri og brukes fortsatt som dette i dag.
Bildet forestiller 3 ”etasjer” med forskjellig bakgrunnsfarge, på bunnen er normale mennesker, teologer, filosofer, nattverdbord. I andre ”etasje” har vi Jesus og hans disipler. I tredje ”etasje” er gud, skyene og englene. Vi går fra bakkenivå til himmelen i dette bildet. Bildet skal forestille Gud på toppen, med Jesus under seg, ved siden av Jesus er hans disipler og under dette er ola nordmann. Hele bildet er på en måte et symbol, på den kristne lære. Hvor vi ordinære ser opp til Jesus og Gud. Bildet er 3-delt som ”nivå” av hellighet. Blikkfanget er sentralisert, Jesus, Gud og ”tronen” Jesus sitter på fanger blikket.
Det er i hovedsak brukt lyse farger i bildet, muligens for å få frem det positive og glade budskap om kristendommen.
Tittelen forteller mest om den nedre delen av bildet og holder fokus der. Det er de ordinære som diskuterer den kristne lære. Bildet spiller ikke på religiøse tekster eller fortellinger, det er mer praktisk. Indirekte kan man kanskje si bildet spiller på religiøse tekster (bibelen) med de forskjellige symbolene; engler, disipler, Gud, Jesus og Alteret.
Samlet sett er budskapet i bildet kristendommens rangstige, hvor de ordinære er på bakkenivå, Jesus i midten og Gud i himmelen. Jeg tror bildet er laget som en lovprisning av Gud som dekorasjon i palasset.
Jeg fant dessverre ingen kopi av bildet på nettet.
torsdag 27. november 2008
Teksttolkning
5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.
Diktet er skrevet av Johann Grip i 2003 og dermed regner jeg med at den tilhører kristendommen, men teamet som jeg mener har med døden å gjøre kan passe i hvilken som helst religion. Døden som motiv kommer jeg inn på da det først er snakk om en sønn som skal bli henta i barnehagen, og jeg personen i diktet er faren. Vendepunktet som får meg til å tro det handler om døden er da det står "Når jeg også får øye på at noen står i porten og skal hente meg, da håper jeg det vil skje nøyaktig slik" . Teksten beskriver et barnehagemiljø hvor en handling så enkel som at noen blir hentet i en barnehage forbauser jeg personen i teksten, han beundrer måten dette skjer på og håper det samme skjer med han den dagen han er klar for å forlate denne verden.
Diktet er bygd opp med strofer på 2 og 2 linjer bortsett fra den siste som bryter mønsteret med 1 linje, jeg vil kalle den en konklusjonslinje. Det sentrale i diktet er livet og døden. Man håper så gjerne at man blir mottatt godt begge steder ( i hvertfall de som tror på et liv etter døden).
Budskapet er rett og slett det hele livsløpet tror jeg, ettersom det starter i barnehagen og ender med at en voksen person håper han også får oppleve det samme da noen er klar for å ta i mot han (døden). Det ligger ganske dypt i diktet og er nokså skjult. Det kan tolkes på nesten alle mulige måter, fra enkle konklusjoner som en hverdag og til dypere ting som døden.
Diktet er skrevet av Johann Grip i 2003 og dermed regner jeg med at den tilhører kristendommen, men teamet som jeg mener har med døden å gjøre kan passe i hvilken som helst religion. Døden som motiv kommer jeg inn på da det først er snakk om en sønn som skal bli henta i barnehagen, og jeg personen i diktet er faren. Vendepunktet som får meg til å tro det handler om døden er da det står "Når jeg også får øye på at noen står i porten og skal hente meg, da håper jeg det vil skje nøyaktig slik" . Teksten beskriver et barnehagemiljø hvor en handling så enkel som at noen blir hentet i en barnehage forbauser jeg personen i teksten, han beundrer måten dette skjer på og håper det samme skjer med han den dagen han er klar for å forlate denne verden.
Diktet er bygd opp med strofer på 2 og 2 linjer bortsett fra den siste som bryter mønsteret med 1 linje, jeg vil kalle den en konklusjonslinje. Det sentrale i diktet er livet og døden. Man håper så gjerne at man blir mottatt godt begge steder ( i hvertfall de som tror på et liv etter døden).
Budskapet er rett og slett det hele livsløpet tror jeg, ettersom det starter i barnehagen og ender med at en voksen person håper han også får oppleve det samme da noen er klar for å ta i mot han (døden). Det ligger ganske dypt i diktet og er nokså skjult. Det kan tolkes på nesten alle mulige måter, fra enkle konklusjoner som en hverdag og til dypere ting som døden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)