5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.
Diktet er skrevet av Johann Grip i 2003 og dermed regner jeg med at den tilhører kristendommen, men teamet som jeg mener har med døden å gjøre kan passe i hvilken som helst religion. Døden som motiv kommer jeg inn på da det først er snakk om en sønn som skal bli henta i barnehagen, og jeg personen i diktet er faren. Vendepunktet som får meg til å tro det handler om døden er da det står "Når jeg også får øye på at noen står i porten og skal hente meg, da håper jeg det vil skje nøyaktig slik" . Teksten beskriver et barnehagemiljø hvor en handling så enkel som at noen blir hentet i en barnehage forbauser jeg personen i teksten, han beundrer måten dette skjer på og håper det samme skjer med han den dagen han er klar for å forlate denne verden.
Diktet er bygd opp med strofer på 2 og 2 linjer bortsett fra den siste som bryter mønsteret med 1 linje, jeg vil kalle den en konklusjonslinje. Det sentrale i diktet er livet og døden. Man håper så gjerne at man blir mottatt godt begge steder ( i hvertfall de som tror på et liv etter døden).
Budskapet er rett og slett det hele livsløpet tror jeg, ettersom det starter i barnehagen og ender med at en voksen person håper han også får oppleve det samme da noen er klar for å ta i mot han (døden). Det ligger ganske dypt i diktet og er nokså skjult. Det kan tolkes på nesten alle mulige måter, fra enkle konklusjoner som en hverdag og til dypere ting som døden.
torsdag 27. november 2008
En vanskelig etisk valgsituasjon
Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.
Aktiv dødshjelp 
Aktiv dødshjelp vil si at man fremkaller døden ved å utføre en konkret handling, for eksempel sette en dødelig sprøyte. Jeg skal nå reflektere over mine synspunkter rundt dette etiske problemet.
Aktiv dødshjelp er det samme som å ta et annet menneskes liv, uansett om de vil det eller ikke blir det et tapt liv. Det er rett og slett et assistert selvmord. Dette står i strid mot legenes plikt til å redde og ta vare på liv, allikevel får man en viss sympati for de som faktisk vil dø fordi de ikke klarer å holde ut i smerte helvete. Jeg mener da at folk selv burde få lov til å velge, til en viss grad. Er det ikke lys i tunnelen kan man da ikke nekte disse menneskene en rask død fremfor å ligge stille på et rom i flere måneder i store smerter og vente på å dø? Legene kan få svekket sin stilling i forhold til de generelle pasientene om de gjør dette, og man kan ikke akkurat gi personen en sprøyte og si: ”Kjør på”. Selve yrket lege står også her i et dilemma, man har en plikt til å ta vare på liv, men samtidig en plikt til å lindre lidelse. Jeg personlig er for aktiv dødshjelp simpelthen fordi jeg mener menneskene må få styre sitt eget liv, men forstår også at legene ikke vil gjøre det. Det blir jo som å drepe noen, tenk på alle de traumatiske opplevelsene man får ved å gå rundt på jobben og drepe mennesker og livnære seg på en slik jobb? Leger flest tok nok utdanningen sin for å redde flest mulig liv, ikke for å drepe. Et annet stort spørsmål er det jo det med å snakke om godhet mot mennesket som lider eller følge norsk lov. Dette blir et veiskille, ettersom man enten må gjøre det man føler er etisk riktig eller å følge den norske loven. Legene vil selvfølgelig følge den norske loven, ellers ville de miste arbeidet sitt. Innerst inne tror jeg legene i visse tilfeller har lyst til å hjelpe personer som virkelig ønsker å ta sitt eget liv på grunn av smertene og at det simpelthen ikke er noen sjanse for å overleve sykdommen/skaden.
Kort oppsummert:
Pliktetisk sett er det galt å drepe et menneske samtidig som man skal vise respekt for andre mennesker, ta vare på livet, respektere andres valg og meninger.
Konsekvensetisk er det nok godt for personen selv som ønsket dette, men ikke for den som tok hans/hennes liv og hans/hennes nærmeste.
Holdningsetisk er det helt bom på skiva, legene er her for å redde liv, ikke ta dem.
Aktiv dødshjelp vil si at man fremkaller døden ved å utføre en konkret handling, for eksempel sette en dødelig sprøyte. Jeg skal nå reflektere over mine synspunkter rundt dette etiske problemet.
Aktiv dødshjelp er det samme som å ta et annet menneskes liv, uansett om de vil det eller ikke blir det et tapt liv. Det er rett og slett et assistert selvmord. Dette står i strid mot legenes plikt til å redde og ta vare på liv, allikevel får man en viss sympati for de som faktisk vil dø fordi de ikke klarer å holde ut i smerte helvete. Jeg mener da at folk selv burde få lov til å velge, til en viss grad. Er det ikke lys i tunnelen kan man da ikke nekte disse menneskene en rask død fremfor å ligge stille på et rom i flere måneder i store smerter og vente på å dø? Legene kan få svekket sin stilling i forhold til de generelle pasientene om de gjør dette, og man kan ikke akkurat gi personen en sprøyte og si: ”Kjør på”. Selve yrket lege står også her i et dilemma, man har en plikt til å ta vare på liv, men samtidig en plikt til å lindre lidelse. Jeg personlig er for aktiv dødshjelp simpelthen fordi jeg mener menneskene må få styre sitt eget liv, men forstår også at legene ikke vil gjøre det. Det blir jo som å drepe noen, tenk på alle de traumatiske opplevelsene man får ved å gå rundt på jobben og drepe mennesker og livnære seg på en slik jobb? Leger flest tok nok utdanningen sin for å redde flest mulig liv, ikke for å drepe. Et annet stort spørsmål er det jo det med å snakke om godhet mot mennesket som lider eller følge norsk lov. Dette blir et veiskille, ettersom man enten må gjøre det man føler er etisk riktig eller å følge den norske loven. Legene vil selvfølgelig følge den norske loven, ellers ville de miste arbeidet sitt. Innerst inne tror jeg legene i visse tilfeller har lyst til å hjelpe personer som virkelig ønsker å ta sitt eget liv på grunn av smertene og at det simpelthen ikke er noen sjanse for å overleve sykdommen/skaden.
Kort oppsummert:
Pliktetisk sett er det galt å drepe et menneske samtidig som man skal vise respekt for andre mennesker, ta vare på livet, respektere andres valg og meninger.
Konsekvensetisk er det nok godt for personen selv som ønsket dette, men ikke for den som tok hans/hennes liv og hans/hennes nærmeste.
Holdningsetisk er det helt bom på skiva, legene er her for å redde liv, ikke ta dem.
Det hele blir et en stor kollisjon mellom menneskets selvbestemmelsesrett og lovens lange arm.
Selv om jeg personlig er for aktiv dødshjelp vil jeg foreslå å ha et forbud mot det, ettersom det bryter med så mange etiske stillinger. Av hensyn til familie og de som faktisk må ta livet av stakkarene vil det også være logisk å si blankt nei. Grunnen til at jeg er for, er fordi jeg ikke kunne tenke meg å lide mens jeg venter på døden. Det er nok ikke slik familien hadde tenkt sett fra deres side av saken. Jeg har heller ikke vært i noen lignende situasjon selv eller hatt slike opplevelser i familien.
Det var nå det jeg hadde å si om aktiv dødshjelp.
Selv om jeg personlig er for aktiv dødshjelp vil jeg foreslå å ha et forbud mot det, ettersom det bryter med så mange etiske stillinger. Av hensyn til familie og de som faktisk må ta livet av stakkarene vil det også være logisk å si blankt nei. Grunnen til at jeg er for, er fordi jeg ikke kunne tenke meg å lide mens jeg venter på døden. Det er nok ikke slik familien hadde tenkt sett fra deres side av saken. Jeg har heller ikke vært i noen lignende situasjon selv eller hatt slike opplevelser i familien.
Det var nå det jeg hadde å si om aktiv dødshjelp.
Bildetolkning!
3. Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent.
Jeg vil anta at bildet hører hjemme i Kristendommen, artisten og tiden det er laget på er ukjent. Grunnen til at jeg mener det er fra Kristendommen er fordi dette er en klassisk avbildning av Jesus. Til hvilken bruk det ble laget for vet jeg ingenting om, ettersom vi ikke engang har en tittel på bildet oppgitt. Hvis jeg skulle tippe er det for å sette Jesus i et litt annet syn, selv om det ser ut som rifla er klippet og limet inn i bildet.
Over til motivet
Bildet forestiller Jesus, Guds sønn som sitter på noe som kan ligne en steinkant med en rifle i hånda. Bakgrunnen er naturen selv med innsjø, fjell og skog. Maleriet viser også at det er solnedgang.
Handlingen består av at Jesus sitter å ser på noe som er utenfor rekkevidde av maleriet med en rifle i hånden.
Jeg tror rifla er et symbol på at Jesus kanskje ikke var så god som alle skulle ha han til å være. Det er greit nok å tro han frelset noen mennesker, men en hel verden? Hans klær, og bakgrunnen forteller meg at det er noe hellig ved det. Hvit "dress" og en brun kappe. Solnedgangen og naturen rundt får det til å virke ensomt og det ser ut som han sitter for seg selv og tenker. Kanskje han reflekterer over livet?
Sollyset er også med på å prege bildet, det gir et lys i en mørk situasjon, kanskje Jesus har gjort noe galt. Fargene i det hele tatt er ganske forskjellige, alt i alt nesten bare grått, hvitt og "mørkt" i tillegg kommer sollyset, den brune kappen og rifla.
Jeg tror maleren vil gi oss et budskap som sier at ethvert menneske kan gjøre noe galt i sitt liv, selv om de også er sett på som rene engler. Dette har jeg fra at rifla er med i bildet, Jesus virker ikke akkuratt som typen til å sitte alene i solnedgang med en rifle i hånda etter det jeg har lært om han opp gjennom årene.
mandag 3. november 2008
Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk på meg?
2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.
Menneskesynet i hinduismen gjorde stort inntrykk på meg. Denne måten å leve på må skape et godt samfunn, hvor alle gjør sitt beste for å gjøre det rette. Dette vil skape færre konflikter, og leder menneskene på veien mot det gode livet i harmoni.
Hinduene mener at man blir født om og om igjen helt til det oppnår frelse. Mennesket har en guddommelig sjel som kalles atman. Atman er uforandelig, upersonlig og evig. Kroppen er forgjengelig, det samme er alt som er knyttet til kroppen.
Hinduene ser på skapelsen av menneskene og fordelingen av oppgaver noe likt som Platon gjorde. At visse grupper mennesker ble skapt av ulike kroppsdeler betyr ikke at de ikke har en felles opprinnelse, men at de har felles oppgaver i samfunnet.
Gjenfødelsen forklares med at sjelen hopper over i en ny kropp. Kroppen kan dermed bli sett på som et hus for sjelen. Hva man blir kommer av handlinger i ditt forrige liv, som de refererer til som karma. Når man er i en av de 2 høyeste klassene kan man oppnå frelse og dermed slippe gjenfødelse. Dette skjer ved at atman forener seg med Brahman. Dette synet fremmer også at dyr og andre levende vesener kan være andre personer som forsøker å oppnå frelse og komme høyere opp i systemet, derfor er det mange vegetarianere i hinduismen. De vil ikke drepe levende vesen, rett og slett fordi det kunne like godt vært dem selv om de hadde gjort noe galt.
Et noe rart menneskeyn synes nå jeg, men hvis det hadde vært slik alle hadde forsøkt å handle ville samfunnet vært mye bedre. Alle ville hatt det mye hyggeligere i selskap med hverandre og sitt mål og oppnå frelse.
Frelse kan også oppnås som en gave fra Krishna, denne veien krever ikke at man er i noen spesiell kaste.
Menneskesynet i hinduismen gjorde stort inntrykk på meg. Denne måten å leve på må skape et godt samfunn, hvor alle gjør sitt beste for å gjøre det rette. Dette vil skape færre konflikter, og leder menneskene på veien mot det gode livet i harmoni.
Hinduene mener at man blir født om og om igjen helt til det oppnår frelse. Mennesket har en guddommelig sjel som kalles atman. Atman er uforandelig, upersonlig og evig. Kroppen er forgjengelig, det samme er alt som er knyttet til kroppen.
Hinduene ser på skapelsen av menneskene og fordelingen av oppgaver noe likt som Platon gjorde. At visse grupper mennesker ble skapt av ulike kroppsdeler betyr ikke at de ikke har en felles opprinnelse, men at de har felles oppgaver i samfunnet.
Gjenfødelsen forklares med at sjelen hopper over i en ny kropp. Kroppen kan dermed bli sett på som et hus for sjelen. Hva man blir kommer av handlinger i ditt forrige liv, som de refererer til som karma. Når man er i en av de 2 høyeste klassene kan man oppnå frelse og dermed slippe gjenfødelse. Dette skjer ved at atman forener seg med Brahman. Dette synet fremmer også at dyr og andre levende vesener kan være andre personer som forsøker å oppnå frelse og komme høyere opp i systemet, derfor er det mange vegetarianere i hinduismen. De vil ikke drepe levende vesen, rett og slett fordi det kunne like godt vært dem selv om de hadde gjort noe galt.
Et noe rart menneskeyn synes nå jeg, men hvis det hadde vært slik alle hadde forsøkt å handle ville samfunnet vært mye bedre. Alle ville hatt det mye hyggeligere i selskap med hverandre og sitt mål og oppnå frelse.
Frelse kan også oppnås som en gave fra Krishna, denne veien krever ikke at man er i noen spesiell kaste.
fredag 17. oktober 2008
Kjønnsroller sett på med filosofiske øyne
1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.
Platon hadde et dualitisk menneskesyn som delte mellom den fullkomne ideverden og den ufullkomne sansbare verden. Han delte kroppen i 3 deler: hode, bryst og underkropp. Derav har han delt sjelen i disse delene: fornuften og tenkningen hører til hodet, viljen til brystet og begjæret til underkroppen.
Platon så på kvinnene som alle andre i samfunnet. Han var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Han var en av de første som tok opp likestilling og mente at også kvinner kunne ha viktige roller i samfunnet. Grunnen til hans kvinnesyn var nok at han ikke så kroppen som så viktig.
Aristoteles så på kvinner som mindre verd enn menn, han sier at kvinnen er en defekt mann som ikke er fullt utviklet. De mangler noen evner og kan dermed ikke fylle samme funksjoner som en mann. Likheten til Platon her er at de ser på mennesket som den øverste "kasten" i systemet, nettopp fordi vi tenker. Selv om kvinnesynet er helt annerledes er det faktorer som tenkning går igjen. Aristoteles ser også menneskene som de eneste vesen som skiller seg ut med sin praktiske produktivitet, altså de lager kunstige ting ved å bearbeide naturprodukter.
Aristoteles setter mennesket inn i en rangordning etter hvilke funksjoner mennesket fyller. Derfor ser han på mannen som sjefen i huset.
Over til nyere tid og 1800-1900 tallet har vi en annen filosof som heter Mahatma Gandhi. Han så kvinner like kapable som menn for å lykkes. Derfor mente han at kvinnene måtte få delta på lik linje som menn, slik som Platon også hevdet.Gandi integrerte selv kvinner i sine organisasjoner og han var opptatt av å skape kvinnegrupper over hele India. Det var ikke kjønnet som var det viktigste, det var sjelen som var viktig. Tenkning kunne gjøres selv om man var kvinne, noe de færreste i antikken tenkte. Derfor var det nok vanskeligere å leve med konklusjonene for Platon enn Gandhi.
Platon hadde et dualitisk menneskesyn som delte mellom den fullkomne ideverden og den ufullkomne sansbare verden. Han delte kroppen i 3 deler: hode, bryst og underkropp. Derav har han delt sjelen i disse delene: fornuften og tenkningen hører til hodet, viljen til brystet og begjæret til underkroppen.
Platon så på kvinnene som alle andre i samfunnet. Han var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Han var en av de første som tok opp likestilling og mente at også kvinner kunne ha viktige roller i samfunnet. Grunnen til hans kvinnesyn var nok at han ikke så kroppen som så viktig.
Aristoteles så på kvinner som mindre verd enn menn, han sier at kvinnen er en defekt mann som ikke er fullt utviklet. De mangler noen evner og kan dermed ikke fylle samme funksjoner som en mann. Likheten til Platon her er at de ser på mennesket som den øverste "kasten" i systemet, nettopp fordi vi tenker. Selv om kvinnesynet er helt annerledes er det faktorer som tenkning går igjen. Aristoteles ser også menneskene som de eneste vesen som skiller seg ut med sin praktiske produktivitet, altså de lager kunstige ting ved å bearbeide naturprodukter.
Aristoteles setter mennesket inn i en rangordning etter hvilke funksjoner mennesket fyller. Derfor ser han på mannen som sjefen i huset.
Over til nyere tid og 1800-1900 tallet har vi en annen filosof som heter Mahatma Gandhi. Han så kvinner like kapable som menn for å lykkes. Derfor mente han at kvinnene måtte få delta på lik linje som menn, slik som Platon også hevdet.Gandi integrerte selv kvinner i sine organisasjoner og han var opptatt av å skape kvinnegrupper over hele India. Det var ikke kjønnet som var det viktigste, det var sjelen som var viktig. Tenkning kunne gjøres selv om man var kvinne, noe de færreste i antikken tenkte. Derfor var det nok vanskeligere å leve med konklusjonene for Platon enn Gandhi.
Livsbudsjett
Livsbudsjett
Jeg har egentlig ikke stusset så alt for mye over det filosofiske spørsmålet: Hva vil jeg med livet mitt?
Selv om jeg ikke har tenkt så mye, har jeg grunnleggende ideer, noe jeg interesserer meg for, noe jeg vil bli.
Livet er til for å gjøre så mye som mulig ut av det, i mine øyne positive handlinger.
Det gode liv for meg, er å skape en familie og ha en jobb jeg trives i.
Ta vare på venner og familie er essensielt for å ha et godt og trivelig her i verden mener nå jeg.
I nærmeste fremtid vil jeg bare fullføre videregående, muligens ta førstegangstjeneste om jeg kommer inn. Deretter skal jeg studere revisjon som er innen økonomi som jeg liker å holde på med. Fritiden blir jo brukt på familie og ha det gøy med venner. Det må også være tid til å hvile og tenke over hva man vil videre til enhver tid.
Jeg har egentlig ikke stusset så alt for mye over det filosofiske spørsmålet: Hva vil jeg med livet mitt?
Selv om jeg ikke har tenkt så mye, har jeg grunnleggende ideer, noe jeg interesserer meg for, noe jeg vil bli.
Livet er til for å gjøre så mye som mulig ut av det, i mine øyne positive handlinger.
Det gode liv for meg, er å skape en familie og ha en jobb jeg trives i.
Ta vare på venner og familie er essensielt for å ha et godt og trivelig her i verden mener nå jeg.
I nærmeste fremtid vil jeg bare fullføre videregående, muligens ta førstegangstjeneste om jeg kommer inn. Deretter skal jeg studere revisjon som er innen økonomi som jeg liker å holde på med. Fritiden blir jo brukt på familie og ha det gøy med venner. Det må også være tid til å hvile og tenke over hva man vil videre til enhver tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)