Aktiv dødshjelp 
Aktiv dødshjelp vil si at man fremkaller døden ved å utføre en konkret handling, for eksempel sette en dødelig sprøyte. Jeg skal nå reflektere over mine synspunkter rundt dette etiske problemet.
Aktiv dødshjelp er det samme som å ta et annet menneskes liv, uansett om de vil det eller ikke blir det et tapt liv. Det er rett og slett et assistert selvmord. Dette står i strid mot legenes plikt til å redde og ta vare på liv, allikevel får man en viss sympati for de som faktisk vil dø fordi de ikke klarer å holde ut i smerte helvete. Jeg mener da at folk selv burde få lov til å velge, til en viss grad. Er det ikke lys i tunnelen kan man da ikke nekte disse menneskene en rask død fremfor å ligge stille på et rom i flere måneder i store smerter og vente på å dø? Legene kan få svekket sin stilling i forhold til de generelle pasientene om de gjør dette, og man kan ikke akkurat gi personen en sprøyte og si: ”Kjør på”. Selve yrket lege står også her i et dilemma, man har en plikt til å ta vare på liv, men samtidig en plikt til å lindre lidelse. Jeg personlig er for aktiv dødshjelp simpelthen fordi jeg mener menneskene må få styre sitt eget liv, men forstår også at legene ikke vil gjøre det. Det blir jo som å drepe noen, tenk på alle de traumatiske opplevelsene man får ved å gå rundt på jobben og drepe mennesker og livnære seg på en slik jobb? Leger flest tok nok utdanningen sin for å redde flest mulig liv, ikke for å drepe. Et annet stort spørsmål er det jo det med å snakke om godhet mot mennesket som lider eller følge norsk lov. Dette blir et veiskille, ettersom man enten må gjøre det man føler er etisk riktig eller å følge den norske loven. Legene vil selvfølgelig følge den norske loven, ellers ville de miste arbeidet sitt. Innerst inne tror jeg legene i visse tilfeller har lyst til å hjelpe personer som virkelig ønsker å ta sitt eget liv på grunn av smertene og at det simpelthen ikke er noen sjanse for å overleve sykdommen/skaden.
Kort oppsummert:
Pliktetisk sett er det galt å drepe et menneske samtidig som man skal vise respekt for andre mennesker, ta vare på livet, respektere andres valg og meninger.
Konsekvensetisk er det nok godt for personen selv som ønsket dette, men ikke for den som tok hans/hennes liv og hans/hennes nærmeste.
Holdningsetisk er det helt bom på skiva, legene er her for å redde liv, ikke ta dem.
Aktiv dødshjelp vil si at man fremkaller døden ved å utføre en konkret handling, for eksempel sette en dødelig sprøyte. Jeg skal nå reflektere over mine synspunkter rundt dette etiske problemet.
Aktiv dødshjelp er det samme som å ta et annet menneskes liv, uansett om de vil det eller ikke blir det et tapt liv. Det er rett og slett et assistert selvmord. Dette står i strid mot legenes plikt til å redde og ta vare på liv, allikevel får man en viss sympati for de som faktisk vil dø fordi de ikke klarer å holde ut i smerte helvete. Jeg mener da at folk selv burde få lov til å velge, til en viss grad. Er det ikke lys i tunnelen kan man da ikke nekte disse menneskene en rask død fremfor å ligge stille på et rom i flere måneder i store smerter og vente på å dø? Legene kan få svekket sin stilling i forhold til de generelle pasientene om de gjør dette, og man kan ikke akkurat gi personen en sprøyte og si: ”Kjør på”. Selve yrket lege står også her i et dilemma, man har en plikt til å ta vare på liv, men samtidig en plikt til å lindre lidelse. Jeg personlig er for aktiv dødshjelp simpelthen fordi jeg mener menneskene må få styre sitt eget liv, men forstår også at legene ikke vil gjøre det. Det blir jo som å drepe noen, tenk på alle de traumatiske opplevelsene man får ved å gå rundt på jobben og drepe mennesker og livnære seg på en slik jobb? Leger flest tok nok utdanningen sin for å redde flest mulig liv, ikke for å drepe. Et annet stort spørsmål er det jo det med å snakke om godhet mot mennesket som lider eller følge norsk lov. Dette blir et veiskille, ettersom man enten må gjøre det man føler er etisk riktig eller å følge den norske loven. Legene vil selvfølgelig følge den norske loven, ellers ville de miste arbeidet sitt. Innerst inne tror jeg legene i visse tilfeller har lyst til å hjelpe personer som virkelig ønsker å ta sitt eget liv på grunn av smertene og at det simpelthen ikke er noen sjanse for å overleve sykdommen/skaden.
Kort oppsummert:
Pliktetisk sett er det galt å drepe et menneske samtidig som man skal vise respekt for andre mennesker, ta vare på livet, respektere andres valg og meninger.
Konsekvensetisk er det nok godt for personen selv som ønsket dette, men ikke for den som tok hans/hennes liv og hans/hennes nærmeste.
Holdningsetisk er det helt bom på skiva, legene er her for å redde liv, ikke ta dem.
Det hele blir et en stor kollisjon mellom menneskets selvbestemmelsesrett og lovens lange arm.
Selv om jeg personlig er for aktiv dødshjelp vil jeg foreslå å ha et forbud mot det, ettersom det bryter med så mange etiske stillinger. Av hensyn til familie og de som faktisk må ta livet av stakkarene vil det også være logisk å si blankt nei. Grunnen til at jeg er for, er fordi jeg ikke kunne tenke meg å lide mens jeg venter på døden. Det er nok ikke slik familien hadde tenkt sett fra deres side av saken. Jeg har heller ikke vært i noen lignende situasjon selv eller hatt slike opplevelser i familien.
Det var nå det jeg hadde å si om aktiv dødshjelp.
Selv om jeg personlig er for aktiv dødshjelp vil jeg foreslå å ha et forbud mot det, ettersom det bryter med så mange etiske stillinger. Av hensyn til familie og de som faktisk må ta livet av stakkarene vil det også være logisk å si blankt nei. Grunnen til at jeg er for, er fordi jeg ikke kunne tenke meg å lide mens jeg venter på døden. Det er nok ikke slik familien hadde tenkt sett fra deres side av saken. Jeg har heller ikke vært i noen lignende situasjon selv eller hatt slike opplevelser i familien.
Det var nå det jeg hadde å si om aktiv dødshjelp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar