Kjønnsroller sett på med filosofiske øyne

1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.


Platon hadde et dualitisk menneskesyn som delte mellom den fullkomne ideverden og den ufullkomne sansbare verden. Han delte kroppen i 3 deler: hode, bryst og underkropp. Derav har han delt sjelen i disse delene: fornuften og tenkningen hører til hodet, viljen til brystet og begjæret til underkroppen.
Platon så på kvinnene som alle andre i samfunnet. Han var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Han var en av de første som tok opp likestilling og mente at også kvinner kunne ha viktige roller i samfunnet. Grunnen til hans kvinnesyn var nok at han ikke så kroppen som så viktig.
Aristoteles så på kvinner som mindre verd enn menn, han sier at kvinnen er en defekt mann som ikke er fullt utviklet. De mangler noen evner og kan dermed ikke fylle samme funksjoner som en mann. Likheten til Platon her er at de ser på mennesket som den øverste "kasten" i systemet, nettopp fordi vi tenker. Selv om kvinnesynet er helt annerledes er det faktorer som tenkning går igjen. Aristoteles ser også menneskene som de eneste vesen som skiller seg ut med sin praktiske produktivitet, altså de lager kunstige ting ved å bearbeide naturprodukter.
Aristoteles setter mennesket inn i en rangordning etter hvilke funksjoner mennesket fyller. Derfor ser han på mannen som sjefen i huset.
Over til nyere tid og 1800-1900 tallet har vi en annen filosof som heter Mahatma Gandhi. Han så kvinner like kapable som menn for å lykkes. Derfor mente han at kvinnene måtte få delta på lik linje som menn, slik som Platon også hevdet.Gandi integrerte selv kvinner i sine organisasjoner og han var opptatt av å skape kvinnegrupper over hele India. Det var ikke kjønnet som var det viktigste, det var sjelen som var viktig. Tenkning kunne gjøres selv om man var kvinne, noe de færreste i antikken tenkte. Derfor var det nok vanskeligere å leve med konklusjonene for Platon enn Gandhi.