Oppgave 4

Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse


Det finnes mange former for islam. Hovedretningene er sunni og sjia. Innen disse to finnes sufismen som legger vekten på den indre fromheten og de indre opplevelsene. Grunnen til denne splittelsen som skapte sunni og sjia er spørsmålet om hvem som skulle ta over som leder etter Muhammed. Hvem skulle være leder for de troende og hvem som kunne være kandidat. Altså rent familiært, mens sunni går for den mest egnede kandidaten.

Sjia

Sjia fant sine ledere blant Muhammeds etterfølgere (arv, familie) og byttet ut kalif-tittelen med imam som betyr leder. Det er et viktig poeng at imam ikke er det samme som en profet. Sjia har også sine egne høytider, den viktigste er Ashura som de feirer til minne om imamen Hussains død i slaget ved Karbala. Sjia er også splittet i flere retninger, dette fordi folk var uenige om hvem som var den rettmessige imamen. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger og det skapte dermed uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje. Hovedretningen innen sjia kalles ”tolver-retningen”, disse tror at det var til sammen 12 imamer.
”Sjuer-retningen” er en annen vri, her er spørsmålet hvem som var den sjuende imamen, de holder på Ismail og kalles derfor også ismaili.

Sunni

Om lag 85% av muslimene hører til sunni, den er ikke videre delt mye på grunn av dens metode å utforme islams lære. De bestemmer læren og lovregler ut i fra 4 kilder; Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. I prioritert rekkefølge slik som de ble skrevet. Det utviklet seg fire ulike lovskoler innen sunnittisk islam. Alle arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske lov, Sharia. Lovskolene er oftest enige og anerkjenner hverandre.

Sufisme
Sufiene er de som mener at religionen først og fremst handlet om menneskets indre forhold til guddommen og la vekten på opplevelsesdimensjonen. Her mediterer de for å komme i direkte kontakt med Allah, i startfasen ble de sett på som blasfemikere fordi de visket ut grensene mellom Allah og menneskene. Sufisme ble mer akseptert etter al-Ghazali’s verk som beskriver forholdet mellom sufismen og læren og pliktene.